Film: Større enn virkeligheten?

Cinema Paradiso

I over hundre år har vi sittet i mørke kinosaler og tørket tårer-

-enten de elskende har fått hverandre eller har mistet hverandre. Og romantikken har blomstret på bakerste benk også, inspirert av lykken vi ser utfolde seg på lerretet. Eller en hånd til trøst har beholdt grepet på vei ut av salen også.

De første filmene må stått som svært vovet, med både lidenskapelige blikk og ladede berøringer. Og det første filmkyss! Helten og skurken, drømmeprinsen og den vakreste piken ble levende for oss, de snakket til oss, og de tok oss med på sine hemmelige stevnemøter. Vi kunne beholde dem hos oss, i form av filmplakater og stillbilder som har dekorert mangt et gutte- og pikerom gjennom årene.

Filmen viser oss en annen virkelighet. Der det uoppnåelige blir mulig. Der de gode alltid finner sammen, og gir oss et håp om samme lykke i eget liv. Men også der tragediene er større enn våre egne fall på vei mot det vi søker. Begge ytterpunkter gir oss rammer for hva vi kan forvente i livet, og så må vi selv finne hva vi kan strekke oss mot, og hva vi må unngå.

Dette gjelder i alle livets sammenhenger; det er valgene vi gjør og begrunnelsene for dem som bestemmer hvem vi er, og hvordan vi møter hverandre. Men få steder er bildene så sterke som nettopp på det store lerretet, og få steder blir våre valg så tydelige.

Hva er det filmen lover oss? Har bildet av lykken endret seg i løpet av hundre år? Hvilke grenser er brutt, og da tenker vi ikke bare på hvor mye hud som vises. Kjærlighet på tvers av klassegrenser, raser og religion har endt både med kyss og med drap; har vi lært noe av dette?

Velkommen på kino!